Sult, opprør, hoffintriger og diskriminering av han-kinesere førte til at det mongolske Yuan-dynastiet ble stadig mindre stabilt. Én opprørsgruppe lyktes med å bekjempe både Yuan-dynastiet og rivaliserende opprørsgrupper, og lederen for gruppen tok tittelen keiser og grunnla Ming-dynastiet.

 Zheng Hes flåte illustrert på et kinesisk frimerke. Foto: Joinmepic / Shutterstock.com

De første årene med Ming-dynastiet var preget av omfattende reformer og økonomisk vekst. For første gang ble Kina også en stor sjøfartsnasjon. General Zheng He foretok sju ekspedisjoner med store flåtestyrker til Sørøst-Asia, Persia, Øst-Afrika og Arabia. Men med begrenset økonomisk gevinst, økt piratvirksomhet og – viktigst – frykt for en ny mongolsk invasjon av Kina lot kineserne flåten forfalle. Kombinert med en innføring av handelsrestriksjoner overfor Japan vokste et mer innadvendt Kina frem. Mange historikere mener at disse faktorene muliggjorde det europeiske inntoget i Sørøst- og Øst-Asia som handels- og sjømakter.

Utover på 1600-tallet førte korrupsjon, intriger ved hoffet og kriger mot Japan om herredømmet over den koreanske halvøy til at Ming-dynastiet ble kraftig svekket. Under et bondeopprør begikk den siste Ming-keiseren begikk selvmord. Da invaderte mandsjuer først Nord-Kina og senere Sør-Kina og opprettet Qing-dynastiet – Kinas siste keiserlige dynasti.

Neste: "Historie IV - Vesten kommer til Kina"

Trykk her for å se et spørsmål til teksten

Les også om...

"Historie III - Japan 1300-1800"

"Historie III - Korea 1300-1800"

"Historie III - Sørøst-Asia 1300-1800"

<<Tilbake til Historie III – Øst-Asia 1300-1800
<<Tilbake til oversiktside "Historie"
<<Tilbake til forsiden

Om forfatteren:

Audun Reiby er informasjonsrådgiver ved Den norske Atlanterhavskomité. Han har USA og Kina som fagområder og har tidligere forsket på bl.a. amerikansk Kina-politikk, samt kinesiske sosiale medier. Han er redaktør for undervisningspakken «Øst-Asia-pakken».