Bilde: Den japanske generalen Umezu undertegner den japanske kapitulasjonen. (Mredden / CC BY-SA 3.0)

Sterkt oppfordret av den amerikanske okkupasjonsmakten demilitariserte Japan fullstendig etter andre verdenskrig. Hæren, marinen og forsvarsindustrien ble avviklet og militarismen som hadde preget mellomkrigstidens Japan, ble erstattet med anti-militarisme i den pasifistiske grunnloven av 1947. Ansvaret for Japans sikkerhet ble formelt overlatt til USA gjennom sikkerhetstraktaten av 1951. I bytte fikk amerikanerne utstrakte rettigheter til å opprette og bruke militærbaser i Japan. Japan beveget seg imidlertid snart bort fra den uforbeholdne demilitariserte linjen og samarbeidet med amerikanerne om å gjøre Japan til en anti-kommunistisk bauta i Øst-Asia under den kalde krigen. En ny offisiell fortolkning av grunnloven banet vei for opprettelsen av selvforsvarsstyrkene i 1955. Styrkenes funksjon var forsvar av Japan og amerikanske styrker stasjonert der slik at sistnevnte kunne fokusere på mer offensivt orienterte militære oppdrag på det asiatiske fastlandet og havområdene utenfor. Under den kalde krigen ble Japans militærapparat gradvis større og sterkere, og det militære samarbeidet med USA gradvis tettere.

Bilde: Amerikanske krigsskip ved den amerikanske marinebasen på Okinawa. (James G. McCarter / U.S. NAVY)

Samtidig påla japanske ledere militærapparatet omfattende begrensninger som forsikring mot ufrivillig innblanding i USAs regionale og globale militære operasjoner og for å prioritere landets økonomiske gjenreisning. Flere av disse selvpålagte begrensningene legger fremdeles føringer for Japan som militærmakt den dag i dag: I den grad Japan har bidratt i internasjonale operasjoner har det vært med fredsbevarende styrker med FN-mandat. Med ett unntak: I 2004 sendte Japan 600 soldater til Irak. På tross av at soldatenes mandat kun var å bidra til gjenoppbygging av Irak – og at de ikke hadde mandat til å benytte våpnene for annet enn selvforsvar – ble den japanske deltagelsen stoppet etter bare to år. Dette skyldtes at det japanske bidraget hadde lite støtte på hjemmebane.

Repetisjonsspørsmål
<<Tilbake til "Japan"
<<Tilbake til oversiktside "Land i Øst-Asia"
<<Tilbake til forsiden

Videre lesning:

«Japan’s Remilitarization» av Christopher W. Hughes

«Securing Japan» av Richard J. Samuels.


 Om forfatteren:

Bjørn Elias Mikalsen Grønning har vært forsker og doktorgradsstipendiat ved Senter for asiatiske sikkerhetsstudier på Institutt for forsvarsstudier siden september 2012. Jobber med et doktorgradsprosjekt om Japans sikkerhetspolitiske respons på den regionale maktforskyvningen i Øst-Asia.