Tidlig på 1990-tallet var USAs økonomi femten ganger større enn Kinas. I dag er Kinas økonomi målt i BNP (brutto nasjonalprodukt) omtrent 55 prosent av USAs.  Legger vi kjøpekraft til grunn, som blant annet USAs nasjonale etterretningsråd (NIC) mener er et bedre sammenligningsgrunnlag, har Kina allerede passert USA og blitt (i 2014) verdens største økonomi. Grafen nedenfor viser dermed at det internasjonale systemet beveger seg mot bipolaritet og ikke multipolaritet.

 Graf: Prosentandel av verdens BNP i kjøpekraftsparitet (PPP), 1990-2017; Kilde: IMF 

I 1991 var  det amerikanske USAs forsvarsbudsjettet 24 ganger større enn det kinesiske. Selv om det er mye usikkerhet knyttet til størrelsen på Kinas forsvarsbudsjett, antas USAs forsvarsbudsjett i dag å være bare tre ganger så stort. Den globale maktforskyvningen de siste tiårene illustrerer konturene av et nytt bipolart internasjonalt system konsentrert om forholdet mellom USA og Kina og Øst-Asia-regionen. USA og Kina stiller i en klasse for seg, mektigere som de er enn alle andre stater i det internasjonale systemet. Derfor kan vi kalle systemet bipolart (som under den kalde krigen) og ikke unipolart (kun en dominerende stormakt som USA har vært i årene etter den kalde krigen) eller multipolart (tre eller flere ganske jevnbyrdige stormakter som i århundrene før andre verdenskrig).

Les videre: Hvordan påvirker maktforskyvningen det globale bildet?

Trykk her for å se arbeidsoppgave til teksten:

<<Tilbake til forsiden

Om forfatteren:



Øystein Tunsjø er førsteamanuensis ved Senter for Asiatiske Sikkerhetsstuder på Institutt for Forsvarsstudier. Han fokuserer særlig på forholdet mellom USA og Kina, samt geopolitiske konsekvenser av Kinas vekst.